Moralen i karate

Den delen av karate som er den vanskeligste å undervise i er de moralske aspektene. Noen elever er kun interesserte i raske resultater og imponerende kampteknikker, men de tenker lite på moralen og etikken som er grunnlaget for disse teknikkene. Derfor reises stadig spørsmålet: “Dersom vi er klar over menneskets voldsomme natur og kombinerer dette med karate, blir vi ikke da mer voldelige? Underviser vi ikke i en kampteknikk som setter oss i stand til å skade eller drepe andre mennesker?”

De store mestrene fra Okinawa svarer slik: “Vi er fullt klar over voldsomheten som eksisterer i mennesket, og at karate inneholder teknikker som kan skade/drepe andre mennesker uten bruk av våpen. Men det er vevd inn en moral i karate som kontrollerer volden og bruken av teknikkene. Dersom det blir absolutt nødvendig, for eksempel i en livstruende situasjon, bærer vi så store krefter inne i oss – slik at vi vil kunne klare oss selv uten våpen. “Så hvordan klarer man å undervise i kampteknikker og samtidig få elevene til å forstå moralen i karate?

Svaret finner man i kata – hjertet i karate-do. Kata er ment til å trene sinnet og ikke nødvendigvis bare selvforsvarsteknikker. Kata bringer tankene i kontakt med virkeligheten. I den tradisjonelle betydningen er kata et religiøst ritual. Kunsten er ikke muligheten til fullkommenhet – som kan utvikles ved fysisk trening – men muligheten til å nå et åndelig mål ved gjentatte repetisjoner av kata. Utøveren kjemper mot seg selv og vinner til slutt over de hindringer eller vanskeligheter som måtte komme.

Grunnlaget for alle kata ligger i ordtaket: “Karate ni sente nashi” som fritt oversatt betyr “I karate begynner man aldri med en offensiv teknikk”. Alle kata begynner med forsvarsteknikker. Det finnes også et ordtak som sier: “All karate begynner og slutter med høflighet/underdanighet”. Kata lærer oss at en ekte karateutøver aldri slår først, og ALDRI slår i sinne.

Følgende historie illustrer på en fin måte moralen i karate:

Under okkupasjonen av Okinawa var det en gang en samurai som hadde lånt en fisker en del penger under forutsetning av at han fikk dem tilbake etter et år. Da året var gått og samuraien kom for å kreve tilbake pengene sine, flyktet fiskeren opp i fjellene. Han hadde hatt et dårlig år og var ikke i stand til å betale tilbake pengene han skyldte. Samuraien lette etter fiskeren i lang tid og fant ham til slutt på en klippe ute ved sjøen. I sinne dro han sverdet mot den forsvarsløse fiskeren og sa: “Jeg lånte deg penger da du trengte dem. Er dette din måte å betale tilbake på?” Han skulle akkurat til å drepe den stakkars mannen da fiskeren sa: “Før du dreper meg er det en ting jeg vil si deg. Jeg har lært meg å trene karate, og noe av det første jeg lærte var: Når hånden beveger seg må sinnet holdes rolig, og når sinnet er i opprør må hånden holdes rolig.” Samuraien ble så overrasket over å høre dette fra en vanlig fisker, at han senket sverdet og sa: “Vel, du har rett. Men husk at når jeg kommer tilbake om et år er det best for deg at du har pengene klar.”

Det var natt da samuraien kom hjem, og han skulle akkurat til å melde sin ankomst da han så en lysstripe gjennom soveromsdøren. Da han kikket inn gjennom døren så han sin kone og omrisset av en samurai som lå ved hennes side. Han eksploderte av sinne og skulle akkurat til å hugge med sverdet da fiskerens ord kom til ham: “Når hånden beveger seg må sinnet holdes rolig, og når sinnet er i opprør må hånden holdes rolig.” Han gikk tilbake til gangen og sa med rolig stemme: “Jeg er hjemme igjen.” Konen hans stod opp, åpnet døren og kom ut sammen med hans mor! Moren hadde tatt på seg hans klær for å skremme bort inntrengere i hans fravær.

Året gikk fort og dagene for innkrevingen kom. Nok en gang tok samuraien fatt på den lange reisen til fiskeren. Da samuraien kom til fiskerens hus, kom fiskeren løpende ut og sa: “Jeg har hatt et godt år. Her er det jeg skylder deg. Og renter i tillegg.” “Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket deg,” sa samuraien til fiskeren. “Behold pengene. Du skylder meg ingenting. Det er jeg som skylder deg.”

Loading...