Karate-do

HVA ER KARATE-DO

Karate er en gammel stridskunst fra Okinawa i Japan som bygger på teknikker (slag, spark, blokkeringer) og etiske verdinormer. Alle kan trene karate, barn i 7-års alder til godt voksne i 50-60 årene vil kunne dra nytte av karatetrening.

Innen selvforsvar må karate sies å være bortimot det optimale av hva som kan tilbys. Gjennom trening lærer man mye om seg selv og andre, får en positiv og fredfull innstilling som igjen gir økt livskvalitet. Utøverne utfører grunnteknikker, kamp og mønster-teknikker (kata) og har regelmessig mulighet til å vise sine ferdigheter ved å gradere seg opp til en høyere beltefarge eller ved regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser.

Å fastsette en vinner eller taper er ikke det primære målet i karate. Som kampkunst brukes karate til utvikling av ens karakter gjennom hard trening, slik at eleven kan overvinne enhver hindring – det være seg enten fysiske overgrep eller konfrontasjoner med sitt eget ego. Karate er en kunstform hvor en lærer å forsvare seg selv uten bruk av våpen. Gjennom systematisk trening lærer man å bruke alle kroppsdeler som våpen i en krisesituasjon.

Historie

Fordelene for de som trener karate-do, har vært kjent i mange hundre år. Selv om karate alltid har vært lovprist, har teknikken i karate-do stort sett blitt hemmeligholdt. Tidligere karatemestre betraktet denne kampform som en overførsel av store krefter til de som fikk lov til å lære de store hemmelighetene. De ville ikke skrive ned deres store viten om kampteknikker – dette i tilfelle de skulle komme i hendene på de kriminelle bandene som den gang herjet i Kina.

Den tradisjonelle og generelt aksepterte teorien om karate-do’s innførsel i Kina er denne: En indisk munk (kalt Daruma) reiste gjennom India til Kina på pilgrimreise. Han møtte mange vanskeligheter på sin reise. Han krysset Himalayafjellene, og til sammen tilbakela han flere tusen mil alene. På grunn av hans fysiske og psykiske styrke lyktes det ham å komme gjennom det bandittherjede landet, inntil han nådde Hu-Nan provinsen i det nordlige Kina. Her grunnla han Shaolin klosteret. Etter en tid oppdaget han at mange av munkene var meget svake, både fysisk og psykisk. Ved å studere dyrenes kamp og de allerede eksisterende kampformer, ble Shaolin munkene snart de mest fryktede kamputøverne i Kina.

For å sikre seg fortsettelsen av sitt kampsystem, utviklet nå Daruma et undervisningsprogram, hvor han delte opp hver kata i kortere sekvenser, som ble utført av elevene alene. Det er disse kataene som danner grunnlaget for tradisjonell karate-do slik den er blitt praktisert av de store mestrene opp gjennom tidene. De gamle kampformene nådde et av deres viktigste utviklingstrinn på Okinawa, hvor den japanske Shogun og lensherrene fra det sørlige Japan hadde lagt ned forbud mot å eie våpen.

Mange lokale teknikker ble utviklet og blandet med Shao lin metoder. Med en mengde trening av kata samt herding av kroppen, ble beboerne på Okinawa fantastiske kamputøvere, selv mot motstandere som benyttet seg av våpen. Kata var av enorm betydning for innlæringen av disse teknikkene. Eleven kunne alltid trene kata alene og kjempe mot tenkte motstandere, slik at han ikke var avhengig av andre elever. Beboerne på Okinawa ga deres kampform navnet Kinesisk hånd, dette på grunn av opprinnelseslandet. Det var èn mann, som karate-do skylder sin enorme utvikling i moderne tid, og som forandret navnet til Tom Hånd (karate) mesteren Gichin Funakoshi…

Loading...